Februarferie

Avspaseringsuka landa denne gangen midt i vinterferien. Ikke det at vinterferien er veldig viktig for meg, men jeg fikk iallefall nytt en uke fri og fikk faktisk litt vårfølelse. Det er alltid fantastisk den tida av året der man kjenner at sola begynner å varme kroppen.

Ved hjelp av et durende Widerøepropellfly fløy jeg fra Haugesund til København fredagskvelden.
Den fredagen var forresten jeg i Danmark, søstera mi i Uganda, broren min i Marokko og kjæresten til broren min i Etiopia. Jeg var vel mest eksotisk?? ;)

En kaffe fra Starbucks og en kort metrotur senere var jeg på plass i leiligheten til venninna mi. Forøvrig hun som jeg besøkte i Paris i fjor. Hun sørger for at jeg kommer meg ut av landet :). Helga ble fylt med skravling, litt shopping, kino, film, spillkveld, gudstjeneste på Sjømannskirka der venninna mi jobber, og fotografering på Amagerstrand.



Venninna mi er en dyktig fotograf og hun oppfører seg til tider som en paparazzi. Vi hadde det iallefall morsomt med vind og paraply på stranda. :)

Mandagen fløy jeg tilbake til Oslo, denne gangen i et større fly som durte mindre. Jeg klarte å haste forbi Starbucks fordi jeg visste at jeg ganske snart skulle til Gardermoen igjen. Dessuten hadde jeg nettopp drukket Starbucks på Kastrup. Flytoget går i rasende fart til Drammen, og der traff jeg min meget overtrøtte bror... som hadde vært på utdritningslag i Marokko. Ca en halvtime etter jeg kom hjem dro broren min og jeg var igjen alene med mamma og pappa.
Hadde et par deilige dager i Drammen.

Onsdagen satte jeg meg lykkelig på toget til Oslo. Der fikk jeg truffet ei venninne som har fått baby siden sist jeg traff henne. Han var meget søt! Og det er ingenting som en sovende baby på armen for litt ro i sjela. Middag spiste jeg med ei nyforlova venninne, på Friday's. Kvelden tilbrakte jeg med å hekle med to venninner... : )

Torsdagen brakte solskinn og blå himmel til fantastiske Oslo. Jeg så ut av vinduet hos min kjempesnille vertinne og tenkte at jeg virkelig ELSKER Oslo. Har jeg gnidd det inn nok nå?
En stressa shoppingvandring langs Bogstadveien måtte til, og 70% salg er deilig. Deretter traff jeg venninna mi og mitt nydelige fadderbarn. For et stort glis og en fantastisk krabbeteknikk! Etterhvert kom også mannen i huset hjem, og jeg fikk god middag. Kvelden var jeg på Fellesskapet, og jeg NØT tilværelsen.
Fredagen skravlet jeg med min vertinne... det var herlig! Videre endte jeg opp nedi sentrum og traff venninne med mann som kom helt fra Skien : ) Lenge siden jeg hadde sett de. Det var kjekt.

Flytoget tok meg tilbake til Gardermoen og jeg drakk min første Starbucks på norsk jord. StOrT! :pFlyet var i rute og det var litt ekstra vind. "Da er vi kommet til Vestlandet!" sa piloten mens han satte på fest-setebelte skiltet.
Etter en litt over gjennomsnittet ristende landing sukket min medpassasjer fornøyd. Så sa han: "Takk for at jeg fikk dele denne nær-døden opplevelsen med deg!" og jeg følte at dagens Drama Queen var hermed utnevnt. Men men... Det var nå iallefall forståelig at det var litt turbulens, for det blåste GODT da vi traska ut av flyet. Og jeg smilte og syntes det var godt å komme tilbake til Vestlandet og... det er jo blitt hjem :).

Januardager

I dag har det vært fint vær i 3 dager i strekk. Sånn fint vintervær jeg faktisk lengtet etter... der luften er skarp og frisk, vinden vekk, minusgradene få, og himmelen BLÅ.

Dessverre har jeg jobbet alle 3 dagene, men har fått med meg litt dagslys etter jobb i går og i dag iallefall. Men FORRIGE helg, hadde jeg en knallsøndag. Etter å knapt ha sett sola etter jeg kom tilbake for å jobbe her 26.desember, fordi alle dagene var grå, kom det en vinterdag av de sjeldne, uten minusgrader, men med en blåere enn blåest himmel.

Nøt dagen både oppi Djupadalen og ute på Karmøy med ei av kollegaene mine.
Søndager som dette kan man leve lenge på!

2011 - et innholdsrikt år

Jeg blir alltid littegrann ettertenksom når nyttår nærmer seg. Hva var spesielt i året som gikk? Hva kommer til å skje i det neste året? Husker da jeg var 8 så lurte jeg på hvordan det kom til å bli når det ble år 2000. Det var liksom så lenge til! Og nå snakker vi om 2012... Hvor blir tida av?
For hvert år som går er jo året en mindre prosentdel av tiden man har levd totalt - og det er vel derfor det føles som tida går fortere jo eldre man blir?

Uansett. Tenkte meg på en liten årsoppsummering igjen.

6.januar besto jeg siste eksamen. Noen dager senere var det høytidelig testimoniumsutdeling, og vips hadde jeg en grad fra universitetet.
Men HVA skulle jeg med den til? Ingen turnusplass ventet på meg. Så jeg grep sjansen til å ta litt fri. En uke i Egypt var herlig. Deretter levde jeg latmannslivet.
I februar satt jeg benket foran datamaskinen på turnussidene og valgte turnussted. Haugesund. Jeg angrer iallefall ikke på det.
Så var det ski-VM. Oslo sto på hodet, og vi vant det aller meste... :)
Jeg var en tur til Tromsø i begynnelsen av mars, på "kortkurs" på Fjellheim bibelskole. Begge søskena mine har gått der, så det var kjekt å få noen dager med undervisning der.

En eller annen gang fikk jeg tilbud om jobb på Kongsvinger fra midten av mars. Siste uka før jeg ble yrkesaktiv gikk jeg omtrent på veggen, fordi jeg da ikke hadde gjort noe produktivt på en god stund. Ja, jeg hadde meldt meg opp i enkeltemner på Blindern, men siden det nokså raskt ble klart at jeg fikk jobb likevel, var jeg kun på en eneste forelesning på Blindern. Hehe.
Mars altså - jeg dro på skiweekend med venner fra Misjonssalen, og ei jente fra Macau var med... Hva er sannsynligheten for DET liksom?
Jeg begynte på jobben på kir.avdeling på Kongsvinger med bøtter med panikkfølelse, og startet ukependlertilværelsen. (Greit å trappe ned tiden i Oslo gradvis liksom... for å slippe de verste abstinensene.)

I begynnelsen av april var jeg en tur til Århus for å besøke ei god venninne. Det var stas. Påska i år falt i midten av april, og jeg JOBBET. For jeg jobba praktisk talt alle røde dager i vår. Men jeg fikk drøye 24 timer med hele familien!

Ei god venninne bodde i Paris skoleåret 2010-2011 og i mai hadde jeg langhelg. Dermed var det duket for en tur til PARIS for å besøke gode venninne Ester-Marie. Det var en herlig tur fra ende til annen. Fabelaktig vær, fabelaktig by, fabelaktig selskap og et fabelaktig Eiffeltårn.I juni fikk jeg med meg da Anne Karen og Aleksander ble rette ektefolk.

Juli tok jeg meg noen dager fri, og var både en liten tur til Vestfold, og en liten tur til Sverige. Rett etter min 27årsdag skjedde 22.juli, en dag som har overdøvet resten av årets dager, iallefall i media. Samhold og rosetog... Ingen tvil om at jeg aldri kommer til å glemme det.Så sluttet jeg min tid på Kongsvinger, avslutta 7 år i Oslo med å rydde og vaske ut av leiligheten som jeg hadde delt med Marie, og levde noen få dager i Drammen.

Det mest logiske å gjøre før man flytter til Rogaland, er å ta seg en Rogalandsferie. Første uka i august hadde jeg noen dager i Stavanger hos venninne Reidun. Så dro jeg tilbake til Drammen, pakka flyttelasset inn i en flyttebil (eller vent, det var foreldra mine som gjorde det!) og så kjørte vi over vakre Norgesfjell til Haugesund. Sykehusleiligheten ble inntatt og livet som SAFH-registrert-turnuslege var i gang.

Som turnuslege i Haugesund har jeg fri hver 9.uke. Første friuka mi var allerede i september, og jeg dro et så eksotisk sted som ØSTLANDET. Fikk med meg dåpen av mitt herlige fadderbarn, besøkte venner og kjære, og hang med mine foreldre. Så tok jeg bussen over fjellet igjen og jobbet videre.

Oktober brakte flere sykehushverdager, noe som jeg trives med for det meste. Jeg fant meg mer til rette i byen, og brukte finværet i begynnelsen av måneden til å leke turist.Fikk siste helga i oktober en tur til Kristiansand, der jeg fikk være sammen med Øyunn, Siri og Herborg - det var gode dager!
November var en måned som startet med koselig besøk av Bente.Jeg hadde enda en friuke der jeg nok en gang dro til det vakre ØSTLAND, og fikk med meg julegaveleir... November innebar selvfølgelig og litt jobbing.. :)

Så kom vi til årets slutt igjen, og jeg lytta på julemusikk til den store gullmedaljen lenge før advent. Så ble det desember og jeg gledet meg over KlemFM julefavoritter.
Denne måneden ble jeg igjen turnuslege på kirurgisk avdeling. Et par dager etter jeg bytta avdeling, fikk jeg avspaseringsuke, og jeg rømte til Østlandet på nytt, og denne gangen klarte familien Moldekleiv å samle seg for andre gang i år.
I år fikk familien min 1 uke under samme tak - litt lite kan du si. Med min påskejobbing og Hans Jakobs sommerjobb på Vestlandet, ble det bare sånn. Så jula var definitivt et høydepunkt.

Og år 2012 ønsket jeg velkommen mens vinden pisket hagl og regn mot ansiktet mitt, mens vi så på fyrverkeriet i Stavanger. Hva vil 2012 bringe?
Det er bare å leve videre det, for å finne ut hva som er planen. : )

It's the most wonderful time of the year.

Jeg ble velsignet med friuke i førjulsuka, som betyr at jeg fikk være på Østlandet fra 16-26.des. Det var ikke mange timer sol til huset vårt, mellom ca 11 og 14 var sola oppe,
og ikke skjult bak åsen på motsatt side av elva.

Var mest i Drammen, men fikk en 24 timers tur til Oslo også, der jeg rakk få med meg Ylvis 4, kaffe med Bente, innflyttingsfest, skravling med Annlaug, familiemøte i Misjonssalen, og middag på Egon, kaffe på Stockfleths + litt galskapsjulehandling.

Resten av jula ble mest familietid, men jeg og søster fikk en tur til Nes der vi traff et par venninner. Det var kjekt! Gøy med pakkelek :)

Greit med speil når man prøver få med alle 4 på et bilde...

Det var GODT å være hjemme. Jeg har nemlig verdens beste familie.

Sitat fra jula:

Jeg og HJ kan ikke plystre. "NÆMMEN så DUMME barn jeg har fått!"

Mamma sier til søster "Du kler farger!" Pappa: "Ja, for ellers ser du ut som en grå mus!" ... (Dette altså fra min far, som har sagt til min mor, "Du er så vakker, du ser ut som en sjimpanse!")

Bror har vært i militæret og lært seg å vaske. "Frida kommer hjem og skal bake. Hans Jakob har tilbydd seg å vaske. Hva skal DU gjøre da, Hanna?" Godt å være velkommen... :)

Jeg truer med å melde Mamma og Pappa på prep-kurs (samlivskurs). Pappa sa "Jeg tror heller vi trenger debriefing!"
Jeg fikk "Bananagrams" til jul. Det er et spill som egentlig er et slags hurtig-scrabble, der man prøver å bli ferdig med et eget kryssord først. Bror dikta opp mange interessante ord... Giftduk? GatePR? Bekktøs var en annen av de noe kreative forslagene..

Avslutter med et sitat av min søster (som forøvrig er blant de morsomste menneskene jeg kjenner) "Det er så morsomt å synes at en sjøl er så morsom!" Så lo hun lenge og vel. Av seg selv.

Forandring Fryder

IKKE.

Jeg har vel egentlig lenge hatt et problem med forandring.

Helt siden jeg gikk på barneskolen der vi bl.a fikk karakterer i "Desirable Traits and Habits."
Eksempel: FLEXIBILITY. Der fikk jeg av og til G (Good), som var dårligere enn E (Excellent.)

(Andre ting vi ble vurdert i: "Follows directions," "Works well independently," "Promotes school spirit," og "Shows respect for authority." FAKTA! Jeg gikk på en amerikansk misjonærbarnskole, der vi på det meste var 21 elever TOTALT, fra 1-8.klasse. Vurderingen var altså mer detaljert enn bare Orden og Atferd som vi fikk karakterer i på ungdomsskole og videregående...)

Iallefall. Helt siden barnekolen har jeg hatt problemer, med omveltninger i livet.

Jeg foretrekker at ting forblir som de VAR! For alt var så mye bedre FØR! (Det er vel derfor jeg passer så godt inn som sambanditt.)
Men egentlig synes jeg jo etterhvert at forandring kan føre til noe godt. Så det er det jeg prøver å innprente i hodet mitt.
FORANDRING kan FRYDE!

Nå bærer det over til kirurgisk avdeling, og det blir helt sikkert bra. Men akkurat nå klarer jeg bare tenke på hvor greit, hyggelig, lærerikt og spennende det var på medisinsk avdeling.
(Og på at jeg skal hjem på juleferie imorra. DET er iallefall en hyggelig forandring!)

Sykehus på skjermen

Jeg har (mystisk nok) en forkjærlighet for serier som baserer seg på sykehuslivet. Delvis fordi jeg kan sitte og le av hvor teit noen ting framstilles. Og delvis fordi jeg kjenner meg igjen. Denne balansen varierer mellom de ulike seriene ...

Første gang jeg så Akutten, var en eller annen gang midt på 90-tallet. Og det var det VERSTE tvprogrammet jeg noensinne hadde sett. Så ille at jeg ikke orka se episoden ferdig en gang. Jeg gikk heller og spilte Minesveiper på venninna mi sin familie sin datamaskin. True story.
Siden har jeg nok sett de aller fleste episodene (ble det 15 sesonger tilslutt?), og Akutten, eller ER, er en av de mest troverdige sykehusseriene. Den er også en av mine favoritter. Men du og du så mange katastrofer som skjer i den byen! Riktignok Chicago... Så det kan vel til en viss grad rettferdiggjøres. Men når kopper bryter ut i Chicago - nei, da begynner det å ta av. (De fleste sykehusseriene har forresten et utbrudd av utdødd sykdom - obligatorisk episode!) Dessuten må man jo si at man kan bli livredd ambulansehelikoptre av å se på Akutten.




Scrubs har jeg gjenoppdaga i det siste. Særlig første sesongen er obligatorisk å se som fersk turnuslege. Jeg må innrømme at jeg innimellom tenker litt likt JD - men jeg har ikke like mange tendenser til vrangforestillinger!
Men her har jeg også reagert på kompresjonshastigheten i en HLR scene. Og når legestudenten skulle ta blodgass - var han heeeelt på bærtur. Mer på bærtur enn meg. Dessuten - litt mange psycho leger som jobber på det sykehuset. For ikke å snakke om advokaten. Eller vaktmesteren. Humor.
Scrubs har faktisk klart å fremstille sykehuset med både indremedisinere og kirurger - og har skjønt seg litt på arbeidsdelingen mellom de forskjellige avdelingene. Selvfølgelig er ikke helsevesenet i Norge helt lik helsevesenet i USA, men man kan likevel kjenne seg igjen i systemene i denne serien bedre enn f.eks House eller Grey's.
Den følelsesmessige siden kommer godt fram, med hovedpersonens opplevelser i forhold til det å føle seg som en inkompetent idiot, eller til hvordan det kan være å oppleve dødsfall på nært hold.

House er serien som jeg nesten ikke kjenner meg igjen i. Hvor har 4-5 leger uuuuker på seg til å utrede EN pasient? Når begynte praktisk talt alle pasienter å hoste blod?
Hvor har leger ALDRI rett i første omgang - men nesten alltid rett mot slutten av episoden, uten at pasienten dør? Hvor får en lege med KJENT og vedvarende narkotikamisbruk beholde jobben i flere år? Hvor kan leger utføre ALLE medisinske prosedyrer mellom himmel og jord?
NEI - hver gang jeg ser på House blir jeg glad for at mitt hode er mest opptatt av hester og ikke sebraer.

Hehe. Da har vi Greys Anatomy igjen. Selvfølgelig er dette sykehuset stappfullt av nasjonalt anerkjente kirurger. (Og siden USA er verdens navle, også kirurger i verdensklasse.) Og medisinerne gjør tilnærmet ingenting - finnes de i det hele tatt? Kirurgene håndterer alt mulig rart. Et sykehus uten indremedisinerne høres grusomt skummelt ut.
Tro meg - et sykehus fungerer best når medisinerne får gjøre det DE er flinke til, og kirurgene får gjøre det som faller inn under deres ekspertise.
Sensasjonskasusene er hyppige. De "vanlige" blindtarmene, eller diffuse magesmertene, er det langt imellom.
For ikke å snakke om privatlivet til legene, et kapittel for seg selv.
Hvor våkne og vakre kan folk se ut når de har jobba hele natta? Ikke snakk om fettete, bustete hår som såvidt har vært nedpå puta, røde øyne, belegg på tenna, og det fantastiske ganglaget man (les: jeg) får etter 18 timer på jobb - sånn type hvis-jeg-bare-haler-bena-etter-meg-sparer-jeg-energi-gange. Neida, de ser alltid fantastisk vakre ut.

Så finnes det jo også real-life-vinklingene.
Sykehuset (Først AHUS!, nå visstnok Haukeland), Turnuslegene (spredt utover landet, distriktsturnus, bl.a Hattfjelldal), Jordmødrene, og Fødeavdelingen (fra sykehus i England, tror jeg). Jeg har sett episoder fra alle sammen, og synes de har vært interessante. "Sykehuset" hadde litt tendens de episodene jeg så til å snakke mest om hva som skulle skje etter pausen, eller i neste episode, så det ble jeg litt lei av.
Man bør alltid være varsom med å framstille ekte pasienter. Det er tross alt en grunn til at de befinner seg på sykehuset - og det er ikke sikkert de får tid nok til å tenke om de vil framstilles for hele Norges land... eller hele den vestlige verden, når det gjelder Fødeavdelingen.

Derfor er det bedre å holde seg til de fiksjonelle pasientene. Iallefall på skjermen.

I livet foretrekker jeg de ekte pasientene.
For TRO meg - ekte pasienter kan være ekte underholdning! Jeg leste nettopp i en bok, The Thread, av Victoria Hislop, følgende: "He tried to add some amusing touches, but it was hard. There was little humour in a medical degree." En av hovedpersonene studerer medisin og finner ikke humoren i hverdagen? Stakkars mann. Misforstå meg rett altså - sykdom og smerte er ikke morsomt. MEN menneskene man møter, og frustrasjonene som kan oppstå i en hektisk hverdag, kan definitivt få en til å trekke på smilebåndet. Og jeg synes det skal være rom for latter på et sykehus. Alt til sin tid, selvfølgelig.

En god latter forlenger jo livet :)

It's beginning to look a lot like Christmas

Forrige helg fikk jeg meg en liten tur til Stavanger. Jeg var i tvil på om jeg skulle komme meg sørover, om ferga gikk som normalt. Men det gjorde den, selv om jeg merka godt at det var bølger på Boknafjorden! Landkrabbe/Østlandsjente som jeg er, var jeg til tider litt redd for at vi sku velte. Men jeg så på de andre rundt meg at det var litt irrasjonelt, så jeg klarte etterhvert å slappe av. Nesten iallfall.



Lørdagen gikk med til litt julegaveleting, kaffe på Waynes Coffee (Forresten er det 3 kafeer som godt kunne starta opp her i byen 1) Starbucks 2) Stockfleths og 3)Waynes.), middag og avslapping hjemme før vi kjørte til Randaberg for julekonsert. Det var Mosaic og SalmeKlang som hadde konserten og den var helt ypperlig.
Broren til ei venninne synger i Mosaic, så selvfølgelig måtte jeg tenke tilbake på tida der vi gikk på samme skole og hadde årlige Christmas musicals før jul.

Jeg gikk ut derfra med utrolig julestemning. Ei av de jeg var på konserten med, gikk mot parkeringsplassen. Hun valgte en liten sti som så ut til å være ren gjørme. Vi to andre var skeptiske, og en av oss gikk på trynet. Så jeg bestemte meg for å gå en annen vei - men plutselig lå jeg langflat i gjørma selv, for da hadde jeg tryna på en fortauskant jeg ikke så.
Jaja. Vi ga iallefall et par av de andre konsertpublikummerne noe å le av. Var heldigvis ikke RETT utenfor kirka, så var ikke så mange som se det. Og nothing was injured but my pride.
Hehe. Det var rett og slett ganske komisk.

Søndagen hadde vi besøk av ei venninne som flytta fra Oslo omtrent samtidig som meg - til Stavanger. Og så var vi på Vi synger julen inn på Salem.
Så bar det til nordfylket igjen, på en roligere fjord.

Med andre ord så fikk jeg julestemning på topp forrige helg :) Og i dag lyser det 3 lys i adventsstaken min mens jeg slaper av, ser på sprinten og venter på neste nattevakt. Været er igjen i regnmodus - men jeg foretrekker faktisk det framfor glattis-modus. Du kan vel forstå det når jeg er så klønete!
Jeg gleder meg masse til å stikke til Drammen på fredag ! :D